Villmannens 10 bud

Ekte villmenn hører ikke hjemme i dagens samfunn.
De føler seg mer og mer hjemme, jo fler og fler mil de er unna asfalt.

Ekte villmenn stoler på egne instinkter og intuisjon, ikke på hva som blir fortalt av en eller annen kar de ikke kjenner med dress og slips.

Ekte villmenn gjør ikke som morra si sier.

Ekte villmenn gjør derimot som Big Brother-Ramsey og lever på kanten, og tar dermed ikke opp for mye plass.

Ekte villmenn bøyer seg ikke for andre regler enn naturens egne.

Ekte villmenn syntes morroa først starter der andre har lett for å gi opp.

Ekte villmenn settes ikke i bås. Blir dette forsøkt blir båsen fort ødelagt og
villmannen har for lengst flyktet over alle hauger.

Ekte villmenn setter seg mål, og når disse i motsetning til hva allmennheten tror.

Ekte villmenn vet å klare seg på egenhånd, og trenger ikke å gjemme seg bak samfunnets murer og rammer for å føle seg trygge.

Ekte villmenn fryser aldri på øra, eller får kalde fingre.

Villmannens berserkergang

Jeg har alltid sett på seiling som en kjip sport for pappagutter og kyllinger på lik linje med golf. Det synet forandret seg totalt etter at Jarle Andhøy, en mørk og kald desemberkveld i Ramsund mens jeg tjenstegjorde som byssegutt på KV Andenes, viste meg filmen sin "Berserk i Antarktis" fra hans ekspedisjon til Antarktis i en 27 fots seilbåt. Jeg bestemte meg der og da for en gang i fremtiden å gjøre noe lignende.

KV Andenes til kai ved Ramsund Orlogsstasjon

Samtidig snakket ofte jeg og Erlend om at vi skal dra på "jungelekspedisjon" nå vi ble større. Etterhvert sammensmeltet denne planen seg sammen med min drøm om å eie en egen liten seilbåt. Ett år etter at jeg så filmen om Berserk hadde jeg fått nok. Jeg skulle avslutte det utrolig trøtte of forutsigbare universitetetslivet i Ås og heller begynne å jobbe på heltid for å skaffe likvider til ekspedisjonsfartøy/seilbåt. Det tok hele 3 måneder før jeg fortalte om våre planer til mine fortvilte foreldre.

Ekspedisjonsfartøyet "Villmann"

Det neste året fikk jeg selv oppleve hvorfor Andhøy døpte sin skute Berserk. Når en går en imot strømmen og tar mer "ufornuftige" veier blir en kalt mye rart, noe jeg egentlig har erfart gjennom hele skolegangen, og hvis jeg hadde fått en burger hver gang jeg fikk høre at denne villmannsekspedisjonen vår var synonymt med selvmord, hadde jeg vært smell feit. Men det vi fort bet oss merke i var at de som lo av villmannspåfunnet vårt, ofte var de som visste minst om seiling og livet bortenfor asfalten. Andre som før hadde vært ute en vinternatt, eller drømte om liknende ting selv, støttet oss i vår avgjørelse om å ikke tre inn i rollen det snodige samfunnet ville at vi skulle spille.

Hadde det ikke vært for velferden på KV Andenes hadde jeg nok aldri sett filmen "Berserk i Antarktis" som var gnisten som tente lysten i meg for å dra på eventyr i en seilbåt. Jeg mønstrer derfor på Villmannsekspedisjonen, ikke bare som navigatør, men også som velferdsoffiser, noe jeg kan erindre at Andhøy var på KV Andenes, til ære for han.

Navigatør og velferdsoffiser på "Villmann"; Jørgen