Jeg har alltid sett på seiling som en kjip sport for pappagutter og kyllinger på lik linje med golf. Det synet forandret seg totalt etter at Jarle Andhøy, en mørk og kald desemberkveld i Ramsund mens jeg tjenstegjorde som byssegutt på KV Andenes, viste meg filmen sin "Berserk i Antarktis" fra hans ekspedisjon til Antarktis i en 27 fots seilbåt. Jeg bestemte meg der og da for en gang i fremtiden å gjøre noe lignende.
KV Andenes til kai ved Ramsund Orlogsstasjon
Samtidig snakket ofte jeg og Erlend om at vi skal dra på "jungelekspedisjon" nå vi ble større. Etterhvert sammensmeltet denne planen seg sammen med min drøm om å eie en egen liten seilbåt. Ett år etter at jeg så filmen om Berserk hadde jeg fått nok. Jeg skulle avslutte det utrolig trøtte of forutsigbare universitetetslivet i Ås og heller begynne å jobbe på heltid for å skaffe likvider til ekspedisjonsfartøy/seilbåt. Det tok hele 3 måneder før jeg fortalte om våre planer til mine fortvilte foreldre.
Ekspedisjonsfartøyet "Villmann"
Det neste året fikk jeg selv oppleve hvorfor Andhøy døpte sin skute Berserk. Når en går en imot strømmen og tar mer "ufornuftige" veier blir en kalt mye rart, noe jeg egentlig har erfart gjennom hele skolegangen, og hvis jeg hadde fått en burger hver gang jeg fikk høre at denne villmannsekspedisjonen vår var synonymt med selvmord, hadde jeg vært smell feit. Men det vi fort bet oss merke i var at de som lo av villmannspåfunnet vårt, ofte var de som visste minst om seiling og livet bortenfor asfalten. Andre som før hadde vært ute en vinternatt, eller drømte om liknende ting selv, støttet oss i vår avgjørelse om å ikke tre inn i rollen det snodige samfunnet ville at vi skulle spille.
Hadde det ikke vært for velferden på KV Andenes hadde jeg nok aldri sett filmen "Berserk i Antarktis" som var gnisten som tente lysten i meg for å dra på eventyr i en seilbåt. Jeg mønstrer derfor på Villmannsekspedisjonen, ikke bare som navigatør, men også som velferdsoffiser, noe jeg kan erindre at Andhøy var på KV Andenes, til ære for han.
Navigatør og velferdsoffiser på "Villmann"; Jørgen
posted by Villmann at 2:17 PM
4 Comments:
Go Burg!
Liker sjargongen i bloggen, kult om du kan legge inn litt mer info og bilder om alle forberedelsene av skuta og planlegging og ikke bare at det blir en reiseblogg fra selve turen.
Så har vi "asfalthorene" et sted å oppsøke på nett når vi kommer i midtlivskrisa og skal begynne å gjøre alt vi var for "fornuftige" til å finne på når vi egentlig burde gjort det...
Go tur!
Æln og luxemBurg - it's go-time
Faen, mektig ass gutta. Konge blogging, visste ikke at du var så velartikulert og filosofisk av deg Nacho-Jürg. Enig med Falcko, smell opp bilder. PS: Husk et par ti-litere med bensin, det lukter fik for fokkeslasken lang vei.. Mohaha. Og med Jørgen som proviant-meister blir det vel ikke rent lite Cheese-Doodles og tørka kukost på brødskiva i tiden som kommer, så du bør fete deg opp nå mens du kan Erlend.
Piis og Kooz
Esben (asfalthore med lemmet på bordet)
Halla gutta! Nå har det jo gått noen dager siden sist jeg så dere. Skvetter litt hver gang jeg leser om en båt som er funnet tom til sjøs i avisa. Men har foreløpig ikke hørt noe som har skjedd med Villmann. Når det er nevnt kan man jo kanskje anta at dere er i live alle mann. Ta godt vare på dere selv og kom helskinnet hjem til jul! Enig med Esb og Fælcko, fyr opp bilder så fort dere får muligheten. Vi følger med dere! Tett kjærlighet til alle gutta! Magnus
Hei til tapre villmenn i den store verden!
Takk og takk for postkort, det var en hyggelig overraskelse! Det er en utrolig kul greie dere har gående. Fortsett med bilder og annen dokumentasjon av seillasen, jeg venter i spenning!
Cecilie og Nina hilser. Vi heier på dere!! =)
Kaia
Post a Comment
<< Home