De nederlandske innlandskanaler

Dato: 31.07.2006 - 02.08.2006

Innlandskanalene ønsker oss velkomne med sine store, majestetiske sluser. Vi går for motor inn i en gedigen innsjø som på det dypeste er 4 meter grunn. Å ikke gå på grunn her er klin umulig så vi setter liksågodt oss fast i mudderet etter ca. en time. Heldigvis hadde vi maks 3 knops farts så med rett vektfordeling og motor i revers klarer vi å komme oss ut på dypt nok vann igjen.

Ellers er kanalseilasen ganske begivenhetsløs de 2 dagene det tar å seile igjennom. Rundt oss svømmer det små sorte og hvite fugler som ser ut som en blanding mellom pingviner og ender. De kan så vidt fly og lager ynkelige pipelyder i stedetfor vanlige andekvakk. Ellers legger vi merke til at nederlenderene er sinnsykt stolte av hagene sine, som kun er ca. 9 kvm store. Husene ligger tett i tett langs kanalen og nederlenderne konkurrerer hardt om hvem som har den mest "lushe" og fjongeste hagen. Omsider kommer vi ut av kanalene og legger til i havnelandsbyen Urk utpå kveldingen.

Neste dag klør vi etter å komme videre til Amsterdam som vi har sett oss ut som neste mål. Det blåser styggmye (stiv kuling) men vi setter seil alikevel.
Vi seiler rundt moloen og vinden bli bare værre og værre. Siden vi befinner oss inne i denne gigantiske brakkvannssjøen nederlenderene har bygd rundt landet sitt, blir det aldri skikkelig størrelse på bølgene, De holder seg på 1-2 meter men er mer krappe og spisse enn nyslipte samekniver. Med rundt 10 minutters mellomrom kaster værgudene regn og kulingbyger rett i fleisen på oss og sikten er den samme som med dykkermaske i Oslofjorden. Dette pågår i gode 2 timer, og det ser ikke ut som det blir bedre, snarere tvert imot. Da jeg har store problemer med å holde skuta på rett kurs bestemmer vi oss for å snu, noe alt været gjør vanskelig. Jeg trenger hele 3 forsøk på å snu båten og da vi har medvind, strømmen i ryggen og bølgene mer samarbeidsvillige, tar det ikke lang tid før vi er tilbake i gode gamle Urk.