Tyskland

Dato: 25.08.2006 - 28.08.2006

I Kielkanalen var alt sinnsykt læx, bortsett fra det gule ufreshe kanalvannet. Det er en sluse inn i kanalen og vi er sammen med kanskje 20 båter. Når kanalen åpnes er det det sinnsykt rotterace ut av kanalen og det hele minner om en slags dårlig westernfilm. Den eneste forskjellen er at vi rir på båter og bølger, ikke hester. Langs opp kanalen kommer det svære containerskip vi må passe oss for. De stopper ikke for noen uansett hvor mye en enn skulle tute og klage. Langs opp kanalen er det også mange ande og svanefamilier som igjen må passe seg for oss når det er vi som kommer busende. Ingen i båtene bryr seg heller om kvekkene deres. Vi stopper etterhvert for å fylle diesel. Han tyskeren vi fyller disel hos tillater oss ikke nær pumpene en gang. Han skal ha stålkontroll på alt og er en skikkelig tysker i våre øyne. Stålkontrol men samtidig hyggelig mot oss. Tyskerne vet ikke grenser på hjelpsomhet og gjennom hele Tyskland får vi hjelp til alt fra og legge til med båten til privatsjåfører som kjører oss rundt dit vi vil. Når vi kommer til andre siden av Kielkanalen blir vi kjent med en tysk familie som ligger ved siden av oss. De snakker veldig godt engelsk, og faren i familien skal ut og kjøpe is til ungene og vi får sitte på inn til byen. Han viser oss byen og kjører oss rundt dit vi vil. Vi stopper på ett sted hvor det står at de har internett, etterhvert setter vi oss ned og sender noen mailer. Av en rimelig shady nerd av en fyr klarer vi å lirke ut at det finnes ett trådløst nettverk i en park hvor det samme kvelden har vært monstertruckshow i byen. Dette fortalte han til oss før han fordufter slik som skumle menn ofte har for vane å gjøre i skumle tv serier som f.eks i skummel episode av X-files.

Neste dag stikker vi og handler og ordner ting til båten og prøver om det finne det ulovlige trådløst nettverket, noe det faktisk gjør. Vi får sendt mailer og slikt og trasker fornøyde tilbake til båten senere. Vi blir i byen en dag til og blir fortalt alt om tidevann og farlige grunner. Neste dag drar vi kl 16:00 med tidevannet så vi har godfarten ut. Vi seiler hele natten igjennom og når klokken nærmer seg 10 ligger vi uten for Noordeney og vinden gir seg bektraktelig helt til det blir helt vindstille. Vi bestemmer oss for å "cranke" opp motoren og til hvor store forskrekkelse er vi faktisk så tomme for batteri at motoren nekter å starte! Og på toppen av det hele begynner båten sakte å drive mot farlige sandbanker. Noe må gjøres og noe må gjøres raskt! Vi Setter Botten Anna (jolla vår) på vannet og prøver å taue Villmann men det nytter ikke i det hele tatt. Vi bestemmer oss snarlig for å ta Anna og kjøre mot nærmeste skute som ligger ett godt stykke unna. Erlend stikker fordi han kan tysk, og jeg kan ikke tysk i det hele tatt. Tyskerene kjører Erlend tilbake til Villmann og vi prøver å lade opp batteriene våre igjen noe som selvfølgelig ikke funker, så vi blir taua inn til Noordeney for batterilading og dieselbunkring. De stolte tyskerne er så utrolig stolte at de kommer bort i båten vår etter at vi har lagt til for å se hva som var galt. De konstanterer snarlig at det er batteriene som er kaputte og at batterliaderen aldri har vært koblet til. Så vi har faktisk seilt helt fra Sandvika uten å ha ladet batteriene våre utenom i havner i det hele tatt! Dette vet vi fordi æln mekka motor i Sandvika og da var ikke kabelen som skulle være koblet til for å lade opp baterien kobla opp da heller. De stolte tyske kara mekker litt motor og strammer litt her og der og innfører ett nytt intrykk "Kuchen" som vi oversetter til "å sette i gang"

Noordeney er en av disse øyene som ligger nord for tyskland på en fin remse som jordbær på strå. Øyene består kunn av gress og sand så her er det helt sinnsykt langgrunt, flere mil utafor stranden kan en støtte på grunner under 2 meter. I tillegg kan strømmen komme opp i 3 knop, noe som bare forværrer seg jo lengre ned man kommer mot Biscaya. Dette var for oss helt nytt og navigasjonen på ekspedisjonen ble ganske anderledes. Det tar ikke lang tid før vi bestemmer oss for å lure oss unna tidevann og strømmer, så vi setter kursen for Leerwick og de nederlandske innlandskanalene.